torsdag 11. juni 2009

Hvor ble sommeren av?


Ja, hvor ble den av??? Vi som hadde sånt ett fantastisk vær i pinsen og nå er det bare ruskeværet ute. Det er nesten som det er blitt høst allerede... Jeg får visst nøye meg med å se på de vakre sommerbildene som mammaen min har malt og som vi er så heldige å kunne smykke veggene med her i huset vårt...


Dette bildet er fra hagen vår hjemme på Sunnmøre. Det hadde jeg på jenterommet mitt, så har det fulgt meg siden jeg flyttet hjemmefra...


Dette herlige bildet fikk sønnen min i gave til dåpen. Det er så herlig og sommerlig med den store jordbærkaken og guttene som sparker fotball i bakgrunnen. jeg har vært helt betatt av dette bildet siden hun malte det...


Dette er ett gammelt bilde av meg og hunden vår Joffi som var verdens snilleste! Vi sitter å koser oss på trappen til besteforeldrene mine...


Herlig drømmebilde som jeg fikk til en bursdag for noen år siden...


Dette er også meg. Her sitter jeg i sofaen min i nysydd marimekkokjole og lager smykker...
Det heter Måtte fuglene vite hva det skal bli av denne jenta...


Dette har også fulgt meg i mange år. Det er meg, broren min mamma og hunden vår som er i skogen og plukker blåbær...


Tusen takk takk mamma for alle de vakre maleriene du har gitt oss opp gjennom tidene! 
Vi er veldig, veldig glad i deg!



Mamma´s hjemmeside finner dere her.


1 kommentar:

  1. He monge fine minne knytta til maleria hinna tante Lillian ej også..når ej ser på nokken av dei so ho mala når ej va veldi lita eller nesten før ej va født..so fe ej skikkelig nostalgifølelse..å huska kordan det va å være på besøk nede me dokke å alle lukte å inntrykk..det va so spennande fordi ho hadde so mykje eksotisk male- og tegneutstyr :0)
    Åso huska ej kor du å Bernt Luis brukte å erte kvarandre å ikkje alltid va so snilde me kvarandre sann verbalt sett! hehehe :0) samme som mej å Jostein...han va so stygge av å til å trua me å stappe haude mitt nedi do!! sjøl om det bere va fleip å for å tøffe sej :0) men han kasta en del av maten min ut for kjøkkenvinduet når pappa va vekke, å vi gikk ne mamma sann på nervane at ho en dag til slutt dryste en middagstellerken nedi golvet ta raseri på oss! stakkars mamma...det kan ikkje ha vore lett å være mamma til to små onga der eine dreiv med psykisk terror og den andre grein og hylte! Hahaha, ej må le når ej tenke på det! :0D

    Nei no e det natta!
    Klem og kos :0*

    SvarSlett

Blog Widget by LinkWithin